Treningsmetoder og etikk

Ved trening av dyr er metoder et mye diskutert tema. Medlemmer i NAS ønsker å fremme bruk av moderne læringsteori, hvor metodene er basert på vitenskapelige studier om hvordan dyr lærer. Vi vet at dyr blir mer motivert av å få vite hva som er ønsket atferd enn hva som er feil. Vi ønsker også å fremme god dyrevelferd i samsvar med Dyrevelferdsloven av 2010.

For å lære et dyr en atferd har vi 4 virkemidler:

Skjermbilde 2018-01-11 kl. 09.30.11

Man har en måte å fortelle dyret hva som er riktig og en for å fortelle hva som er feil. Positiv er i denne sammenheng å tilføre noe, negativ er å fjerne noe. Ved å tilføre en belønning som godbit eller lek ved ønsket atferd økes sannsynligheten for at dyret gjentar atferden (positiv forsterking), ved å holde den tilbake lønner ikke atferden seg og får dermed mindre plass i dyrets atferdsreportoar (negativ straff). De lilla feltene hører derfor sammen og kalles belønningsbasert trening. På samme måte kan man straffe et dyr for feil atferd ved å tilføre ubehag, f.eks. klype det i øret for å ha noe i munnen (positiv straff), mens man tar bort ubehaget når det slipper (negativ forsterking). Dermed hører de oransje feltene sammen og kalles straffebasert trening.

En del kombinerer de to og trener ved å tilføre belønning ved riktig atferd og tilføre straff ved feil atferd. Straff er i denne sammenhengen alt som oppleves ubehagelig for dyret, alt fra «nei» med sint stemme til å påføre dyret smerte eller ubehag. Fordi dyr alltid vil være mer fokusert på å unngå ubehag enn å oppnå behag, vil man ikke oppnå effekten man ønsker med godbiten. Dette gjør metoden mindre effektiv.

Den store fordelen med belønningsbasert trening er at dyret ønsker å oppnå belønningen og er motivert for å jobbe for den om det skjønner hvordan det kan klare det. Man legger til rette for at dyret skal oppnå suksess og kjenne mestring, samtidig trenger ikke dyret være redd for å feile da straffen ikke medfører ubehag. Det er likevel en effektiv straff i seg selv å holde tilbake belønningen, så lenge dyret har er motivert for å oppnå den. Gjennom denne typen trening lærer dyret å tenke selv og atferder som lønner seg blir fremtredende i dyrets atferdsreportoar.

Benytter man positiv straff under trening vil man over tid oppleve at dyret blir redd for å prøve seg fram, da det er redd for å gjøre feil som medfører ubehag. Dyret vil ofte bli mer passivt, da det er tryggest å ikke gjøre noe som kan medføre straff. Dette er dårlig dyrevelferd og ødelegger båndet mellom eier og dyr. Man kan gjerne se at slike passive dyr følger i hælene på eier, men det er fordi man har tatt fra dem troen på egen mestring.

Vi ønsker å fremme og bidra til økt kunnskap om belønningsbaserte treningsmetoder for alle dyr. I følge dyrevelferdsloven har dyr:

– egenverdi uavhengig av nytteverdi (§3)
– rett til å ikke bli påført frykt, skade eller unødige påkjenninger og belastninger under trening (§26)

Vi som dyreeiere skal:

– inneha nødvendig kompetanse (§6)
– sørge for at utstyr og metoder ivaretar dyrets velferd (§8)
– aldri utøve vold mot dyr (§14)

 

Dyr har alltid overlevd ved å gjøre det som lønner seg, både for å oppnå det de ønsker og trenger, og for å unngå ubehag. Ved å benytte treningsmetoder som har vitenskapelig bevist effekt og som ivaretar dyrets individuelle behov og velferd, gjør du din del for at dyret skal ha det bra.